Amerikanske fotballspillere stolt vise maskotene til lagene sine; reisende, soldater og elskere bruker rare gjenstander som er heldige, og det er de som spikrer hestesko på inngangsdøren. Alle disse objektene er maskoter, et ord avledet av det provencalske begrepet maskot, som betyr trollmann. Det var to typer kjæledyr. Talismans, fra gresk telesma, som betyr mysterium, ble ansett som i stand til å tiltrekke flaks. Amulettene fungerte som et skjold mot det onde øyet (ordet stammer fra latin amuletum, et daglig synonym for cyklamen - en plante som sies å beskytte mot gift). I middelalderens Europa ble det onde øyet beskyldt for mange ulykker.
Kraften til tro
Talismaner og amuletter er vanlige i alle samfunn; det som varierer er objektene og symbolene som er valgt. Noen amuletter er med vilje ekkelt, ettersom de er ment å unngå blikket fra de mest voldelige demonene. Andre, spesielt perler og ornamenter, kan være utsøkte og utøve sin makt gjennom symbolene de bærer.
Et veldig hyppig symbol i talismaner er katten, som i det gamle Egypt ble æret som et hellig dyr. I middelalderens Europa ble det imidlertid antatt at hekser kunne vises i form av en katt. Det at et symbol kan tolkes på en motstridende måte, antyder at det mest sannsynlig ikke er talismanen som utøver makten, men brukerens tro. Talismans kan også brukes som et kodesignal for en bestemt tro. Fisken er for eksempel et eldgammelt symbol på Kristus, brukt av kristne som et passord når de forfølges av romerne.
Talismaner og amuletter er ikke alltid bare utsmykninger; de kan også være medlemmer eller organer av dyr. Grønlandske eskimoer pleide å sy et haukhode til guttenes klær, og trodde at de ville være gode jegere.
Gjennom årene kan symboler endres og til og med få motsatte konnotasjoner. Et bemerkelsesverdig eksempel er hakekorset. Ordet er av sanskrit opprinnelse (“det som gir lykke”) og symbolet uttrykte lykke i mange kulturer. Men siden den ble adoptert som et nazistisk symbol, har det kommet til å bety ikke beskyttelsen for det onde øyet, men seg selv.
Irsk flaks
Besøkende på Blarney Castle i Irland pleide å drive med rare og farlige fremgangsmåter: de klatret opp 37 meter tårnet og lente seg deretter over brystningen. Og mens venner holdt dem ved anklene, kysset de en stein som var plassert på veggen. De trodde at bragden ville gi dem "ordets gave".
Flere europeiske legender forklarer hvordan denne steinen ville ha blitt utstyrt med magiske krefter. En sier at Cormac MacCarthy, som bygde slottet på 1400-tallet, var bekymret for en rettssak. En natt drømte han at hvis han kysset den første steinen han så om morgenen, ville ordene komme flytende ut for ham, og han ville være i stand til å gjøre det bra i retten. Da han våknet, fant Cormac en stein og kysset den. Faktisk var retorikken hans strålende, og han vant spørsmålet. Men i frykt for at hele Irland ville komme for å kysse steinen, festet han den på slottet, utenfor rekkevidden til inntrengerne.
Omtrent hundre år senere prøvde dronning Elizabeth I av England å overtale Cormarcs etterkommer, Dermot MacCarthy, til å overlevere slottet til ham som bevis på lojalitet. Dermot, som hadde "talegaven", klarte alltid å få tid med mer og mer kompliserte påskudd, og dronningen endte med å bli lei av så mye snakk og sa: "Blarney er virkelig; det han sier betyr ikke noe ”. Så begrepet blarney skrev inn det engelske språket som et synonym for "small talk".
I dag kan aspirerende høyttalere nå Blarney-steinen uten å risikere livet, men selv om det ikke lenger er så farlig, er det fortsatt ubehagelig å kysse steinen, og krever at den besøkende legger seg på ryggen, lener seg på et jernhåndtak og vipper hodet nesten helt tilbake til du kan ta på steinen med leppene. Hvordan kjenner du igjen flaks?
